Krangler med eksen

Hvorfor er det alltid sånn at man krangler med eksen ?
Hvordan kan man går fra å være så glad i hverandre til å krangle så mye ?

Om jeg hadde hatt ett valg så hadde jeg kunne ønsket at jeg kunne vært gode venner med alle eksene mine. Om man tenker seg om så er det faktisk de som kjenner deg best.
Men så er jo det sånn at det er alltid jeg som har såret alle eks- kjærestene mine så de er veldig bitter til meg. Når jeg spør hvordan det går med de er det alltid som de snakker til meg som jeg skulle vært årets drittsekk. Jeg har så lyst at de skal forsatt søke meg for råd og fortelle ting som gjør dem glad, jeg bryr meg faktisk.
Jeg blir ganske trist når jeg tenker på hvor unødvendig mye energi jeg bruker på barnefaren til Leon. Jeg kunne bare ønske vi kunne fungert i samme rom, ihvertfall for Leon sin del. Om man får barn så må man kunne stå til ansvar for det. I ansvaret ligger og ha en god kommunikasjon med moren. Men det er jo bare 8 måneder siden jeg gikk i fra han. Så kan være at ting vill forandre seg i løpet av årene.

Jeg fikk denne fine sangen i natt

Er det noen som føler det samme ?